– a meeting with the older women and culture on Kihnu & Manija islands; Estonia
Som fotograf og med bok som mål har jeg de siste 10 årene dokumentert livene til de gamle kvinnene på Kihnu og Manija. Med dype røtter i tradisjoner er kulturen sterk, fargerik og levende. Livet har på mange måter fram til nå stått stille her. Mennene har fisket og kvinnene har gått i folkedrakter til daglig, akkurat som de gjorde for 100 år siden.
Kvinnene har tradisjonelt ikke hatt en egen stemme og dokumentasjon av deres historier gjennom bilder og fortellinger er derfor viktig både for nåtiden og for fremtiden. De representerer et slags matriarki og de sterke, tause kvinnene er vant til å jobbe hardt og mye og nøye seg med lite. De har gjort det aller meste; oppdratt barna, lagd mat og klær, stelt huset, pløyd jorda og tatt seg av husdyrene.Mennene har alltid vært mye borte; til sjøs, på fiske, jobbet på fastlandet og i utlandet. Noen har hatt/har alkoholproblemer. Livet har ofte vært krevende. Her er dette normalt og man har bare gjort det man må. Slik får man varmt hjerte og sterke hender.
Den nåværende turisttilstrømningen og oppmerksomheten fra omverden gjør øysamfunnet lukket for utenforstående. Øyfolket er beskjedne og ønsker å leve sine enkle liv i fred. Det er helt spesielt at jeg har fått komme inn og blitt så godt mottatt her. Jeg har fotografert 35 gamle kvinner i hjemmene deres, dokumentert liv og kultur og samlet historier. Nå er de fleste gamle tradisjonsbærerne borte. Jeg har fotografert deres hverdag og daglige gjøremål, påkleding og soverom, kjøkken og gårdsbygninger, småting og detaljer, omgivelser og landskap så vel som en begravelse i avdødes kjøkken bare tre timer etter at hun gikk bort.
Boken om disse fargerike kvinnene kommer til høsten og jeg ser frem til å deler bilder og historier om kulturen, livsvilkårene, kvinnene og de vakre tekstilene deres.